- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
17

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17
orket han neppe — han fik saa vondt, naar han red
—og dette var næstsisste tingdagen —. «Fædrene i
Hovedø vilde nok ta ham til sig — men skulde gutten
faa hug til at bli der, naar han vokser til, og bli
munk, saa slukner ætten vor med ham.>
Da Ingebjørg saa det fagre barn som snart skulde
være baade morløst og farløst, vilde hun kysse gutten.
Men Olav vred sig fra hende, søkte indtil faren, mens
han stirret paa fruen med sine store blaa øine, uvillig
og undrende.
«Vil du ikke kysse konen min, Olav?» spurte Stein
finn og storlo.
«Nei,» svarte sveinen. «For Aslaug kysser Koll — »
Audun smilte litt brydd — det var to gamle folk
som tjente i Hestviken, sa han, og da lo alle de voksne
meget, men Olav blev rød og saa ned. Nu satte faren
ham i rette og bød ham hilse Ingebjørg høvisk og
vakkert. Saa maatte han gaa frem og la sig kysse av
konen, og da nu Ingunn liten som var kommet ut sa,
at hun ogsaa vilde kysse gutten, gik Olav lydig bort
og bøiet sit ansigt fremover, saa smaamøen kunde naa
hans mund. Men han var ildrød i ansigtet og hans
øine stod fulde av taarer, saa mændene lo og skjemtet
med det at Olav saa litet skjønte paa væne kvinders
vennesælhet.
Utpaa kvelden, da folket hadde faat sig mat og
sat over drikken, tyktes dog Olav at tine op litt. In
gunn løp langs bænkene, og hvor der var en tom plads,
slængte hun sig oppåa, sat litt og sparket med benene,
saa lot hun sig gli ned igjen, løp videre til en anden
plads og krøp op der. Dette lo de voksne av, de
ropte til hende og tok i hende; møen blev da mere
og mere yr og vilter. Da syntes Olav at ha fatteren
stor beslutning — han reiste sig op fra sin fars side,
rettet paa sit nye knivbelte og gik over gulvet, satte
sig ved Ingunns side. Og da hun smat ned og løp
til et andet sæte, fulgte gutten litt nølende efter og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free