- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
31

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

31
— de runde stenene gled under hendes føtter, og vån
det var saa koldt og hun skjæmte ut de bedste skoene
sine —.
«Ja staa der du staar, saa skal jeg komme over
og ta dig,» sa Olav og vasset tilbake til hende igjen.
Men da han hadde faat hende op i armene sine, kunde
han ikke se, hvor han satte føtterne, og midt i elven
faldt han med hende.
Det iskolde vand tok likesom pusten fra ham et
øieblik — hele verden syntes at kantre. — Saa længe
han levet blev billedet staaende som brændt mdi ham
— alt som han saa fra der hvor han laa i elven med
Ingunn i sin tavn : under olderløvet dryppet lys og
skygge i flekker paa det rindende vand, utenfor i sol
lyset krøket sig den graa lange strandlinje, og sjøen
laa blaa og glitret —.
Saa kom han sig op, silvaat og skamfuld, underlig
skamfuld mellem sine tomme armer — og de vasset i
land. Ingunn bar sig ilde, mens hun strøk våndet av
ærmerne sine, vred snart fietterne og snart klædnings
kanten. Og hun hadde slaat sig paa stenene, kla
get hun.
«Aa hold mund nu,» bad Olav sagte og ulykkelig.
«Skal du altid syte baade for stort og smaat da —-.»
Himmelen var blaa og skyløs nu, og fjorden laa
næsten aldeles blank, bare med litt smaat hvitt sol
glitter strødd utpaa. I blikstillen speilet landet paa
den anden bredd med lyse løvkruller mdi granskogens
mørke, gaarder og jorder oppe i Uerne. Det var blit
svært varmt — sommerdagen anget søtt og sterkt om
de to unge. Saa vaate som de var, kjendtes det koldt
bare at komme md i den luftige skygge under bjer
kene ute paa odden.
Fiskerenkens koje var bare en torvgamme med en
bordgavl, som døren var i. Ellers var der ikke andet
hus paa tuften end et fjøs av sten og torv, med en
aapen skut utenfor til at berge høihjelmerne og lauv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free