- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
39

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

39
«Men melk vil dere vel ha — og dere kommer
hit til vesper?»
Det maatte de si ja til. Men Ingunn saa litt skuf
fet ut. Hun hadde ventet at bli budt andet end melk,
og hun hadde glædet sig til at høre vesper i dom
kirken ; det var saa vakkert naar læresveinerne i skolen
sang. — Men nu turde de ikke andet end gaa i Olavs
kirken.
Munken var alt i døren, da snudde han sig braatt,
som kom han i tanker om noget:
«Jasaa — Steinfinn har bud til Jon smed idag?
Skal du kanske stevne storsmeden til Frettastein nu,
Olav?» spurte han, likesom litt spændt.
«Nei, fader. Jeg farer nok bare i eget erinde.»
Olav sa hvad det var og viste frem øksen.
Munken tok og veiet den i to hænder.
«Et vakkert vaaben har du der, Olav min,» sa han,
men mere koldsindig end Olav hadde tænkt at nogen
kunde tale om hans øks. Broder Vegard saa paa
guldmalerne i øksekindet: «Den er gammel, denne
her — de gjør ikke slikt nu mere. Det er arvegods
dette vel?»
«Ja, fader. Jeg har faat den efter far min.»
«Jeg har hørt om en slik snaghyrning som skal ha
været paa Dyfrin før i tiden — da den gamle lender
mandsætten sat der. Det er vel snart hundrede aar
siden nu. Der var mange sagn om den øksen; den
hadde navn og het Jarnglumra.»
«Ja ætten min er kommet derfra — Olav og Torgils
er ættnavnene hos os endda. Men denne øksen her
heter Ættarfylgja — og jeg vet ikke, hvordan den er
kommet i min fars eie.»
«Dette er vel en anden da — slike snaghyrninger
brukte de meget i gamle dager,» sa munken; han
strøk langs det vakkert buede økseblad. «Og det er
kanske et held for dig, søn — mindes jeg ret, saa
fulgte der ulykke" med den øksen jeg talte om.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free