Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53
været som et aak der var blit lagt paa ham i vokste
ren, og siden hadde han uvilkaarlig strævet for at gro
av sig merkerne — alt dette sanset Olav med ett,
uten at han visste, hvor han visste det fra.
Og paa samme maate syntes Arnvid at sanse, de
to unge var rykket meget nærmere indtil ham i alder.
Han talte med dem som med likemænd. Mens Olav
spiste, sat Arnvid og spikket ut av en vindtørket rens
dyrbog slike fine, løvtynde fliser som Ingunn likte saa
godt at gaa og tygge paa.
f Det værste er at Steinfinn har latt denne kræn
kelsen bli saa gammel,» sa Arnvid. «Søke sak er det
forsent til — han maa ta en haard hevn nu, skal
han faa rettet sig op i folks øine.»
«Jeg skjønner ikke Steinfinn kunde gjort noget
før — karlen fik jo pilgrimstanker — strøk ut av lan
det med halen mellem benene. Men nu da vi har
faat to brokløse barnsunger til konger, tør vel en mand
røre armen sin og trænger ikke la bondetinget dømme
i sin æressak — det har jeg hørt Steinfinn og Kol
bein tale om.»
«Ja baade en og anden lager sig visst til at gjøre
som de lyster, uten at spørre meget enten efter lands
loven eller Guds lov», sa Arnvid. «De tøier sig nok
og strækker paa sig, baade en og anden i landet nu. >
«End du?» spurte Olav. «Vil ikke du følge, hvis
Steinfinn og Kolbein nu tænker paa at søke Mattias
hjemme og — tugte ham?»
Arnvid svarte ikke. Han sat der, stor og høiskuldret,
og støttet panden mot sin smale, fintskapte haand, saa
hans lille og stygge ansigt var helt overskygget.
Arnvid Finnssøn var meget høi og slank, vakkert
skapt — særlig hadde han smukke hænder og føtter.
Men han var for bredskuldret og høiskuldret, og hans
hode var ganske litet, men halsen kort; dette tok næ
sten helt synet fra hans legemsskjønhet ellers. Hans
ansigt var ogsaa forunderlig og uskjønt, likesom sam
menklemt, med lav bred pande og kort, bred hake,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>