Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75
snart overmandet. Og nu var det da Steinfinn og
Mattias.
«Dette var uventet — er d u ute og færdes paa
morgenkvisten, Steinflnn,» sa Mattias. €Du hadde slikt
godt sovehjerte før i tiden, mindes jeg, og slik en
vakker kone til at holde dig i sengen.»
tja det var nu hun som vilde at jeg skulde fare
hit og hilse dig fra hende, > sa Steinfinn. «Du hugtok
hende nok rent, sisst du var hos os — hun har ikke
kunnet glemme dig siden. — Men klæ dig,» sa han,
«mig har det altid tyktes niddingsfærd at ta paa
en naken mand.» Mattias blev drivende rød ved de
ord. Men saa spurte han og lot likesæl:
«Skal jeg faa lov til at fare i brynjen og — siden
du tykkes ville syne frem dit storsind?>
«Nei,» mælte Steinfinn. «For jeg har ikke tænkt
at du skulde slippe fra dette møtet vort med livet.
Men jeg kan gjerne møte dig brynjeløs.»
Mens Steinfinn spændte av sig sin brynje, holdt
Kolbein, som nu var kommet ind, og en mand til Mat
tias. Dette likte han ilde, men Steinfinn sa leende :
«Jeg mener du er mere kjilen end jeg var —du taaler
ikke at folk kommer nær skindet dit!» Derefter lot
Steinfinn Mattias faa klæ sig og ogsaa faa ta et skjold.
Saa gik de to-ene sammen.
I sin ungdom hadde Steinfinn gjældt for at være
den dugeligste mand til at bruke vaaben, men han var
kommet ut av øvelse i disse aarene; det viste sig snart,
at Mattias, saa liten og spæd som han var, var mere
end den andens likemand. Steinfinn maatte vige bak
over, fot for fot; han tok til at puste tungt — saa
hugg Mattias til ham, saa han blev ufør til at bruke
høirearmen. Steinfinn skiftet sverdet over i venstre
haand — begge mændene hadde slængt fra sig skjold
vrakene for længe siden. Men nu tykte Steinfinns folk
at det saa stygt ut for husbonden : paa et tegn av Kol
bein sprang en av hans mænd frem ved Steinfinns side.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>