- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
86

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86
ikke hat vett til at se eller sanse det sluttet rned et
stup. De var dættet utfor, før de selv visste ord om det.
Jaja, saa laa de der da, det nyttet ikke at syte for
det nu, fristet han trøste sig. —
Først de var blit gifte, saa fik de jo likevel samme
hæder og sømd, og saa glemte de vei denne hemmelige
ydmykelsen som faldet nu engang var. Men nu
hadde han glædet sig slik til sit bryllup — den dag
da alt og alle skulde tjene til hans og Ingunns ære,
naar de blev indledet til fuldmyndighet. Nu blev der
nok en hemmelig bittersmak paa brudgomsskaalerne ¦—
at de var ikke æren værd.
Dette som han hadde gjort, det blev regnet for
den mest smaamandslige færd. Det var dreng til
maag de fik, den og den, en mand som de kunde
vente sig troskap av, sa folk, naar det kom op, slikt.
For en baat og en hest og en brud skulde en mand
helst ha kjøpt paa ret vis, før han tar og nyter dem —
uten han er svært nødig.
For folk i deres kaar hadde han tænkt at tre
maaneder var den korteste frist som de med sømme
lighet kunde la gaa hen, fra den dag da avtalerne
om boskipnaden blev lyst her paa Frettastein, til han
holdt bryllupet i Hestviken. — Men kanske, nu da
Steinfinn hadde denne husbranden og drapssaken om
hænder, saa vilde det ikke se saa urimelig ut om han
skyndet paa bryllupet — saa han istedetfor verge
maalet for to av sine umyndige fik en velstaaende
dattermand som han hadde ret til at kræve hjælp av,
med bøter og slikt.
Saa da Ingunn kom ut til ham og hvisket, uten
at turde se paa ham: «visste far min dette om os,
Olav, da dræpte han os vel —» lo Olav litt og tok
hendes haand i sin:
«Da maatte han nu være meget dummere end han
er. Han faar nok at greie sig utav, Ingunn, uten det
—- han kan ha mere nytte av en levende maag end
av en død. —- Men du vet det vilde være den værste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free