- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
167

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøn gifter sig - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

167
saa ofte det frisknet til og kom i trivsel, naar Arnvid
tok haand om et sykt dyr. Selv sin døde hustru —-
de to eller tre gangene Olav hadde hørt Arnvid nævne
hende båres det for ham, at manden hadde syntes
synd paa hende —.
Men i det sisste hadde Olav kjendt en voksende
uvilje mot Arnvid fordi han var saa snar til at kjende
medynk. Olav visste han var ikke fri for denne
svakhet selv, men nu hadde han skjønt at det var en
lyte: det kunde saa let gjøre én nummen og volde at
en mand maatte ligge under for dem som var mere
hardhuget —.
Olav sukket, træt og raadløs. Det blev saa tungt,
naar han tænkte paa alle dem som han holdt av -—
biskop Torfinn, Arnvid, Ingunn. Men naar han husket
paa Einar Kolbeinssøn og fienderne sine, saa var han
glad for det han hadde gjort likevel — nei angre
kunde han ikke. Men han holdt ikke ut at være
skilt fra Ingunn nu —. Han hadde gaat sig aldeles
i skorfeste.
Lyset var næsten brændt ut — Olav smøg op og
løsnet forsigtig de sisste vindinger av veken. Han
var borte ved døren, ransaket den — ikke for at han
hadde noget haab om at han skulde kunne slippe
undav, men han maatte likevel —.
Det var en tung og diger dør, men den sluttet
ikke tæt — der var føket md en hel del sne. Han
lyste paa den: der var nok en stor laas paa ytter
siden og slåa av træ, men disse stængsler hørte der
ingen deler til paa indersiden ; der var der bare naglet
paa etslags vierhaandtak. Olav drog sin dolk og
prøvet med den i dørsprækken. Da merket han at
laasen var ikke laast; døren var bare stængt med
slaaen, og den kunde han rugge litt med dolken —-
bare litt, for slaaen var stor og tung, men dolke
klingen spæd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free