- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
208

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

208
«Ja det var det».
«Ja da faar jeg visst hellere si dig», sa Gudmund,
«min far og mor vil gjerne at jeg skal gifte mig iaar,
og vi er blit enige om at vi skulde spørre Ivar Tores
søn om dig».
Ingunn taug ; Gudmund tok paa igjen.
«Men hvis jeg ber far høre sig for et andet sted,
saa gjør han nok det. Hvis det er slik at du mener
alt det som du sa ikveld ?»
Da han endda ikke fik svar, sa han:
«For du vet det, at spør vi først Ivar eller Kolbein,
faar vi ikke nei. Men hvis du ikke liker det, skal jeg
nok stelle det slik at du ikke blir plaget med saken mere».
Ingunn sa:
«Jeg skjønner ikke, Gudmund, at du og dine fræn
der kan tænke paa en som mig — saa godt gifte som
dere har ret til at vente. Du vet da vel alt som er
sagt om mig.»
«Ja. Men en skal ikke være for streng eller haard.
Dine frænder vilde la dig faa gaa til fuld arv med
dine søskende, hvis dette kunde bli av med os to —
og jeg selv tykker du ser god ut — og saa er du
vakker —»
Ingunn svarte ikke straks. Det gjorde saa godt at
faa ligge slik og tale med en saa likendes ung mand,
kjende varmen av hans nærhet og hans levende pust
indved hendes kind i mørket. Der hadde været som
et tomt, koldt rum om hende saa længe. Saa sa hun
meget blidt :
«Nu vet du hvad jeg mener — jeg kan ikke la mig
gifte bort til qogen anden mand end ham som eier
mig. Ellers kan du vite at jeg vilde nok skjønne paa
den gode lykke, som dere vilde byde mig.»
«Ja,» mælte Gudmund. «Tror du ikke, Ingunn, at
vi to kunde ha kommet godt overens?»
«Det tror jeg visst. Et trold maatte den kone
være, som ikke kunde leve godt med dig. Men nu
skjønner du vel at jeg er ikke fri —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free