- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
220

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220
Himmelen var overtrukken, men indimellem rifter
i skylaget gløste kveldslyset igjennem, koldt og mes
singgult. Aftnerne tok til at bli sure og høstlige alt.
Olav og Ingunn drev nedover mellem uthusene.
De kom til skigaren om en åker; manden la armene
over gjerdet, blev staaende og se ut. Kornet var
skjært, det lyste hvitt under den graatunge himmel ;
nedenfor laa viken blikstille og speilet det voksende
mørke — indunder paa den anden side gik billedet
av den blaasvarte skogaas i ett med landet.
«Det er likt sig,» sa Olav sagte. «Som det brukte
være om høsten. I Danmark blaaser det mest altid.»
Han snudde sig halvt mot piken, la en arm om
hendes skulder og drog hende indtil sig. Med et
langt pust av lykke lutet hun sig tungt indtil ham.
Endelig omsider kjendte hun sig hjemkommet; nu var
hun i armen hans.
Olav tok om hendes ansigt med begge hænder,
skjøv op haaret hendes og kysset indunder ved tin
dingerne:
«Før kruset det sig, her opmed haarfæstet,»
hvisket han.
«Det er for jeg kjæmmer det saa haardt ned,» sa
hun sagte. «Jeg har kjæmmet væk sveipen. —Da
de tok fra mig skautet, flettet jeg det saa glat som
jeg kunde —.»
«Ja nu kommer jeg i hug det — du gik med skaut
den vinteren paa Hamar!»
«Er du harm paa mig for jeg lot dem tvinge mig
la det væk?»
Olav rystet paa hodet, lo litt
«Jeg hadde næsten glemt det — naar jeg tænkte
paa dig, var det altid som du var før det.»
«Tykkes dig jeg er lik mig fra den tid av,» hvisket
Ingunn ængstelig, «eller har jeg tapt mig?»
«Nei!» Han krystet hende haardt i armene sine.
En stund stod de og klemte sig tæt indtil hinanden.
Saa slåp han:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free