- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
222

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222
gaa med sig op paa det buret, hvor Aasas og hendes
egne saker var. Hun laaste op sin kiste, tok ut et
stort, sammenfoldet linplagg og rakte ham, idet hun
snudde ansigtet fra ham.
«Det er brylltipsskjorten din, Olav. Jeg vilde gi
dig den nu.»
Da hun tilslut saa bort paa ham, stod han og
holdt i skjorten ; han var blit rød, og hans ansigts
uttryk var underlig vekt og opløst:
«Krist signe dig, Ingunn min — Krist signe hæn
derne dine for hvert sting du har sydd her — »
«Olav — ikke reis!»
«Du kan vite jeg maa reise,» sa han sagte.
«Aanei, Olav! Jeg hadde ikke tænkt, naar du kom
hjem engang, at du skulde fare fra mig straks igjen.
Bli her, Olav — bare tre dager til — bare e n dag til ! »
«Nei.» Olav sukket. «Kan du ikke skjønne, Ingunn
— jeg er utlegdsmand endda; det var vaagalt av
mig at komme, men jeg tykte jeg maatte s e dig
og tale med dine frænder. Jeg eier intet i Norge idag,
som jeg kan kalde mit med rette. Det er jarlen, min
herre, som har lovet mig —. Og om det ikke var
slik — naar han har stevnet mig til sig til viss tid,
kan jeg ikke bli borte. Jeg maa færdes fort, saan
som det er, for at komme til ham i ret tid —.»
«Kan du ikke ta mig med dig?» hvisket hun næsten
uhørlig.
«Du maa da kunne skjønne jeg kan ikke det.
Hvor skulde jeg føre dig hen? Til Valdinsholm, mel
lem jarlsmændene — !> Han 10.
«Jeg har hat saa vonde dager her paa Berg,»
hvisket hun som før.
«Det skjønner jeg ikke. De er da snille fru Magn
hild og fru Aasa —. Mens jeg var ute der syd —
mangen gang tænkte jeg, hvis Kolbein fik drevet igjen
nem at du skulde være hos ham. Jeg var ræd for dig,
kjære min. — Her har du da hat det saa godt som
du kunde faa det.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free