- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
239

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239
«Aa jeg har nok ikke saa rart navn som du. Jeg
heter ikke andet end Ingunn.»
«Det kan være bra nok til dig — saalænge; det
er like vakkert navn som det vakreste jeg vet. Finder
jeg et bedre, skal jeg skrive det med forgyldte bok
staver og gi dig det, Ingunn blomekind.»
Han hjalp hende med at ta ut de færdigrøkte
fiskene og hænge ind nye. Liggende paa bakken
søkte han ut en ørret, flekket den og gav sig til at
spise.
«Du tar de rundeste og bedste,» sa Ingunn leende.
«Er hun slik matnidding, fru Magnhild, din frue,
saa hun ikke under os fattige folk en fiskeryg?» lo
Teit tilbake.
Ingunn skjønte han tok hende for at være en tjeneste
kone. Hun var klædd ien brun vadmelskjole med
et glat lærbelte om midjen, og hun bar haaret som
hun pleiet, i to fletter uten prydelser, bare omvundet
med blaa uldsnorer.
Teit syntes at ville slåa sig ned hos hende for
godt. Han passet røken for hende, dynket og la paa
brisk; indimellem strakte han sig ved hendes side og
snakket. Hun fik vite om ham at nu var han skriver
hos sysselmandens lensmand i disse bygder. Han var
søn av en prest som het sira Hall Sigurdssøn, og han
hadde været ved skolen i Hoiar, men Teit hadde ikke
hat hug til at bli prest, han vilde heller reise ut i
verden og søke sin lykke.
«Har du fundet den da?» spurte Ingunn.
«Det skal jeg svare dig paa imorgen.» — han smilte
lønsk.
Hun kunde ikke andet end like denne lystige gut
ten. Og saa bad han om at faa kysse hende. Det
kom over hende —• det kunde vel ikke gjøre noget.
Saa sa hun hverken ja eller nei — blev bare sittende
stille og 10. Og Teit tok omkring hende, kysset
hende midt paa munden. Men derefter vilde han ikke
slippe hende — og han kjørte hænderne sine ind

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free