- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
243

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

243
uten Arnvid, og han var saa meget ældre og saa al
vorlig av sindelag.
Sisst blev de søvnige begge to — flere ganger gik
samtalen mellem dem istaa. Saa krøp gutten nærmere
ind til hende, vilde til at tukle og kjæle. Ingunn ver
get sig, først litt døsig og likesæl — men saa blev
hun forskrækket, Teit blev saa voldsom. Hun bad
ham tænke paa at fru Aasa sov i den anden sengen ;
vaagnet hun og blev vår at Ingunn hadde tat imot en
nattegjest, gik det hende ilde —.
Teit bar sig litt og klynket, som i skjemt — men
han blev da god, bød godnat og takket for sig. In
gunn fulgte ham til dørs og stængte — da saa hun
at det var alt over midnat.
Hun kom sent op næste morgen, og det var midt
paa dagen, før hun gik ut i tunet et erinde. Hun fik
øie paa islændingen, han stod og hang borte ved stald
døren, saa ut som han hadde solgt smør og ingen
penger faat. Ingunn gik bort til ham, bød godmorgen
og tak for sisst.
Teit lest ikke se hendes utstrakte haand, stirret
mørkt ut for sig.
«Du har vel hat god gammen av dette, du — at
jeg var slikt et naut som du kunde holde for nar saa
meget du lystet?»
«Jeg skjønner ikke hvad du mener!»
«Det var vel en god skjemt det at du fik lokket
den fattige unge sveinen til at gilje dig — datteren paa
Berg?»
«Jeg er ikke datter paa Berg, Teit — brordatter
er jeg. Det gjør stor skilnad det.»
Teit saa mistroisk paa hende.
«Jeg tænkte det var dig som skjemtet — det du
sa om at gilje, og du vilde klappe — jeg trodde ikke
det var alvoret dit. Men jeg tok det ikke for at du
vilde spotte mig — for min enfoldighet, mener jeg.
Og du kan vel vite, jeg som aldrig har været utenfor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free