- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
247

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

247
danse og leke ikveld — det er første sommeren jeg er
fri til slikt, siden jeg blev gift. Kom nu, Ingunn min
— vi har Arnvid til at synge for os, og denne islæn
dingen, vennen din — jeg vet ikke hvem som har
vakrest røst!»
Ingunn reiste sig tøvende. Leende tok Tora kjor
telen, støpte den over hendes hode og hjalp hende med
at ordne folderne indunder sølvbeltet.
«Haaret mit er halvvaatt endda,» mumlet Ingunn
forlegen og samlet det i sine hænder.
«La det hænge løst vel,» lo Tora. Hun tok sø
sterens haand og drog hende med sig ut.
«Nei se moster Ingunn, se moster Ingunn!» skrek
Toras lille datter, da hun traadte frem i lyset. In
gunn løftet barnet op i armen sin. Smaamøen slog
armene om hendes hals, snuste ind i det halvbakte
håar, som hyllet kvinden lik en kaape av noget slags
dunkelt guldspind og naadde hende nedenfor knærne.
«Mor,» skrek hun, «slikt håar vil jeg ha, naar jeg blir
voksen mø!»
«Ja det maatte du vel ønske dig.»
Ingunn satte den vesle ned paa gulvet. Hun visste
om sin egen skjønhet ikveld, slik at hun selv blev
blendet av den. Olav, tænkte hun, og hendes hjerte
slog, etpar tunge dulp — han maatte være herinde,
syntes hun. Hun strøk sig over ansigtet og skjøv
haaret til begge sider — saa sig omkring: hun møtte
Arnvids rare, dunkle blik, og Teits gulbrune øine lyste
mot hende som to kjerter. Men den hun søkte var
her ikke. Hun klemte hænderne korsvis over barmen
— han var her ikke som skulde ha set, at ikveld var
hun den vakreste kvinde herinde. Et øieblik tykte
hun, at hun vilde helst løpe ut til farmoren, faa av
sig stasen og faa graate —.
Utpaa kveldnen faldt samtalen paa dans — de
snakket om Kraaka-maal, den gamle staselige sverd

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free