- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
259

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259
«Du kan da vel vite,» sa Teit koldsindig, «at jeg
har hørt saa meget om dig, saa jeg vet om denne
drengen som tjente i din fars gaard — som du fik
en løsunge med, da du var i fjorten aars alder —»
«Han var ingen tjenestedreng. Og barn har jeg
aldrig hat.» Saa bøiet hun sig ned over sit fang;
med armene over knærne og hodet gjemt nedi tok
hun til at graate ganske sagte.
Teit smilte tvilende — han stod og saa ned paa
den graatende pike.
«Jeg vet ikke om det er ham du venter paa — at
han skal komme tilbake og fæste dig ? Eller om du
har hat andre siden —. Ihvorsom er, han synes ikke at
ville forhaste sig, denne vennen din — jeg er ræd, Ingunn,
det nytter ikke at du blir gaaende og bier paa ham.
— Ellers kunde der let komme altfor mange imellem.»
Hun sat som før, graat stilt og skjærende saart.
Teit sa mildere:
«Bedre du tar mig, Ingunn, som du har forhaanden.
Jeg skal bli — jeg skal bli dig en god husbond, bare
du vil lægge av denne — flygtigheten din — og bli
stødig og forstandig efter denne dag. Jeg – jeg er
glad i dig,» mælte han tafatt, strøk let over hendes
bøiede hode. «Trass i alt —»
Ingunn rystet hans haand av sin isse.
«Graat ikke slik, Ingunn. Jeg har ikke tænkt at
svike dig!»
Hun rettet sig op, sat og stirret frem for sig. Det
vilde være faafængt, skjønte hun, om hun fristet at si
ham sandheten om det som han hadde hørt. Det var
vel slik det var blit talt om her i bygden, hvor ingen
kjendte Olav, og faa hadde kjendt hende andet end
som kraakjærringen, en ætteskjæmme, som hendes
frænder hadde kjørt av veien med sin unaade —.
— Hun orket ikke tale om det heller. — Men
dette sisste som var hændt mellem ham seiv og hende
— hun syntes hun maatte si ham, hvordan det hadde
kunnet ske. Saa tok hun til orde:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free