- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
271

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

271
hun takket farmoren for den kostelige gave, og hun
visste ikke selv, hvordan hun var kommet dit, da hun
igjen sat paa sin vante plads.
Hun stod oppe ved gaardsgrinden sent paa kvelden
ropte og plystret paa en av hundene. Da kom Tora
bortover til hende.
Det var maanemørkt og den svarte himmel gni
strende fuldsaadd med stjerner. De to kvinder stod
og drog hættekaaperne tæt sammen om sig, smaa
traakket i løssneen og talte om ulvene som hadde været
svært fremdjerve i de sisste ukerne — indimellem at
Ingunn plystret og kaldte med ængstelig stemme:
«Tota — Tota — Toota da!» Det var saa mørkt at
de kunde ikke se hinandens ansigter, da spurte Tora
sagte og merkelig forsagt i røsten :
«Ingunn — du er da vel ikke syk — ?»
«Frisk er jeg ikke,» svarte Ingunn ganske jevnt og
rolig. «Endda saa tynd og spæd som A asa var blit
paa slutten — det letet paa, maa du tro, at løfte og
stelle hende dag ut og dag md i maanedsvis. Og
nattero blev der litet av. Men nu blir det vel snart
bedre med mig —.»
«Du tror ikke det er andet som feiler dig, søster,»
spurte Tora som før.
«Nei det kan jeg ikke tro.»
«I sommer var du saa rød og hvit — og like let
og mjaa som i vor ungdom,» hvisket Tora.
Ingunn klarte at svare smaaleende sørgmodig:
«Engang maa det vel ta til at syne paa mig, at
jeg gaar i mit tredje tiaar. Se paa de store børnene
du har, Tora min —. Mindes du jeg er tre halvaar
ældre end du er?»
Oppe i mørket mellem gjerderne kom en svart ball
susende — hunden sprang op paa Ingunn, saa den nær
hadde veltet hende overende i snedriverne, slikket hende
i ansigtet. Hun grep den i kjeften og om fremlabberne,
verget sig mens hun lo og kjælesnakket «—«— og vel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free