- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
278

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278
mer det sig vel ikke at jeg kommer ind til dig, naar
du har lagt dig,» sukket han og lo litt.
«Nei, vi kan vel ikke det.»
«Men imorgen nat? Kan du ikke faa en av ter
nerne til at ligge inde hos dig — saa vi kan faa tales
ved to-ene om kvelderne?»
Han tok hende ind til sig, fort og forlegen, saa
haardt saa hun gav et støn ved det, kysset hende, idet
han slåp hende —.
Ingunn laa søvnløs og fristet at tænke fremover.
Men det var som at ville rydde sig vei i en ur av
Stener saa svære, saa hun kunde ikke rokke dem.
Hun evnet ikke tænke sig, hvad der skulde bli av
hende nu. Likevel, saa langt som til hit hadde hun
ravet fremover i et stummende mørke som levet og
rørte sig med uséte skræmsler, og nu saa hun dagen
fremfor sig — om den var like graa og haabløs og
ufremkommelig som en regnveirsdag midtvinters. Frem
maatte hun: fra det som hun hadde bragt over sig
kunde hun ikke undkomme, uten at hun søkte tilflugt
i Helvede.
Hun visste at hun var retsløs. Hun hadde gjort
sig retsløs alt dengang da hun gav sig hen til Olav
uten sine lovlige vergers vidende og samtykke — de
hadde latt hende vite det tilgagns. At hendes frænder
siden hadde villet unde hende arv og ret, det var for
Olavs skyld — da de kom paa andre tanker om ham,
fandt ut at det blev mest lønsomt de tok imot hans
forlikstilbud og lot ham faa hende til egte paa lovlig
maate. Hvad de vilde gjøre, naar de hørte at hun
hadde stelt sig, saa Olav ikke kunde ta hende til sig
-w- det orket hun bare svakt tænke sig. Naar de fik
vite at hun gik med barn — og faren var en mand
som det ikke kunde lønne sig for hendes frænder at
lete op. Teit fik de bare la løpe — nytte av ham
kunde de ikke ha, og vilde de søke ham op og
tugte ham, saa blev skammen bare værre — naar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free