- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
283

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283
jeg visste det blev at dele hans utlegd. Men han
var min herre, Ingunn — den første herre jeg hadde
svoret troskap. Det var ikke godt for mig at vite,
hvad jeg skulde gjøre. Men jeg mistet mathugen,
Ingunn, naar jeg tænkte paa at jeg skulde sætte
mig ned i Hestviken, æte brød og drikke øl, mens han,
som hadde hjulpet mig til at faa igjen alt jeg eiet,
maatte fare fredløs i et andet land og hadde tapt alt
herhjemme. — Men du vet, jeg hadde ikke trodd det
skulde bli saa mange aar —
¦— Tykkes dig jeg svigtet dig, da jeg fulgte efter
jarlen?»
Ingunn rystet paa hodet:
«Slike saker vet du vel at ikke jeg kan dømme
om, Olav.»
«Jeg tænkte — » Olav drog et dypt aandedrag,
«saa gode venner som jeg var blit med Ivar, — og
bøterne til Kolbein halvveis greiet ut — i gode engel
ske penger — og du sat fæstet med ring og med gaverne
mine — saa tænkte jeg at nu vilde du faa bedre kaar,
der du sat. Ha r du ikke hat gode kaar hos fræn
derne dine, Ingunn?»
«Aa jo. Det er ikke det jeg maa klage over — »
«Klage over —*
Hun hørte den første svake bristning av frygt i
hans stemme, samlet alt sit mod og saa bort paa ham.
Han stod med nypetornskvisten i haanden, saa paa
hende, som han ikke skjønte dette, men ængstet sig
for hvad som skulde komme:
«Har du noget som du maa klage over da, Ingunn?»
«Det var vel saa laget — jeg — jeg hadde ikke
kraft til —. Jeg duger dig ikke mere, Olav.»
«Duger — du mig ikke mere —» hans stemme
var aldeles bar for uttryk.
Igjen var det som hun maatte ta sig sammen av
al magt for at turde se paa ham. Saa stod de
og stirret hinanden ind i øinene. Hun saa at Olavs
lyse ansigt falmet liksom, størknet og blev graat

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0289.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free