- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
288

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

288
det tunge klirrende, nøkler, dolk og saks, paa siden
— som den gangen den stangvilde oksen deres bar
nedover, ret imot hende. Hun tok med haanden paa
dørkindet efter støtte. Men i det samme var det som
hendes evne til at ræddes var blit tøiet for langt —.
«Hellige Maria, hvor kommer du fra — har du
gaat og ræket ute i hele dag — veket dig i veien,
skulde en tro — du er støpt i vand og hestemøkk
opunder barmen! Hvad er det som staar paa — og
Olav, hvad er det med ham — ?»
Ingunn svarte ikke.
«Vet d u hvad han skulde til Hamar efter saa
braatt — ? Han kom her og tok ut hesten sin, og
Hallbjørn kunde ikke faa nogen greie paa ham — han
maatte til Hamar, sa han, men han er redet fra sæk
ken sin, og han red som Puken var baade for og bak
— det var stygt at se, slik han brukte sporerne, sa
Hallbjørn —.»
Ingunn taug.
«Hvad er dette?» spurte fru Magnhild, hun gnistret
av sinne. «Vet du, hvad som stod paa med Olav?»
«Han er reist,» sa Ingunn. «Han vilde ikke bli
her længer, da han hadde faat vite —. Da jeg hadde
sagt ham, hvordan det er med mig —.»
«—« — er med dig?» Fru Magnhild stirret paa den unge
— i de utsulkede klærne, med haartufserne ut av
flettesnørerne fulde av bark og rusk fra bakken, an
sigtet urent graat og magert som skrapet ben — hun
var styg, bent frem — og slik som hun holdt sig mdi
den vaate, skitne saueskindspelsen —.
«Er med dig!* skrek hun; hun grep Ingunn om
overarmen og puffet hende indom døren, saa hun
holdt paa at stupe over terskelen. Saa slængte hun
piken bortover gulvet, saa hun faldt og blev liggende
i en bylt nedmed blekkstenen. Fasteren stængte døren
bak dem.
«Nei —! Nei — ! Nei — ! Nei om jeg skjønner
— hvordan har du faret at!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free