- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
297

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

297
«Nei,» svarte Arnvid lavmælt. «Jeg var ellers ikke
viss paa om du selv skjønte det. Men du vet, ingen
kan tvinge dig til at ta hende md i dit hus og leve
med hende efter dette.»
«Nogen skal jeg vel leve sammen med jeg og,»
sa Olav spottende som før. «Jeg har færdedes mel
lem fremmede fra mit syvende aar. Det er ikke for
tidlig at jeg blir bofast mand. Men du vet at det er
mere end jeg hadde regnet paa, at hun skulde føre
med i boet en fuldfærdig unge —.»
«Magnhild har alt sørget for barnfostring,» mælte
Arnvid sagte. «Det blir sat bort, samme dag det har
set lyset.»
«Nei. Jeg vil ikke ha noget som jeg skal være
nødt til at greie med her i bygderne — jeg vil ikke
ha noget at skaffe med nogen herfra. Hverken hun
eller jeg skal sætte vor fot her nord, naar vi først er
kommet væk fra det. I djævelens navn, er konen min
blit hore, saa orker jeg vel at ta Jiorsungen hendes
med paa kjøpet — » han skar tænder.
«Hun sitter i slik en nød og skam nu, Olav?» bad
Arnvid.
«Ja — vi faar vel svie, baade en og anden, for
det gode som hun undte denne forløpne islændingen
sin — »
«—« — Aldrig har jeg set et barn knuget ned i slik
en elendighet. Husk det, Olav, da du maatte fare
fra hende ut av landet — hun fik tunge kaar alt den
gang, Ingunn. Vek har hun været alle dager, hat litet
av styrke eller vett til at raade klokt for sig selv —»
«Jeg vet det nok. Det er ikke for jeg har trodd
nogen tid, at hun var klok eller hugsterk. Men dette
er nu likevel meget for en mand at skulle tækkes
med —. Har de — » hans stemme svigtet med ett,
blev vek, «—« — har de været svært haarde med hende.
Vet du det?»
«Nei det har de ikke. Men der trænges ikke stort
for at bryte ned hende. Det skjønner du vel selv.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0303.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free