- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
308

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

308
Gud hørte en slik bøn. Men du maa be uten bak
tanker — ikke slik som den manden Sankt Augustin
beretter om: han bad at Gud vilde gi ham naade til
renlevnet, men ikke med en gang; det er saan mænd
gjerne ber om naade til at tilgi sine uvenner. Og
motløs maa du ikke bli, selv om Gud vil la dig be
baade længe og ihærdig, før han gir dig denne gave.»
«Ja, fader. Men jeg er ræd jeg skal ikke altid
orke at styre mig, mens jeg venter paa at bli bønhørt.»
Da munken ikke svarte straks, sa Olav heftig:
«—« — For det er slik, fader, at dette som — som
min ven — har gjort imot mig — det har skiplet al
min lagnad, jeg tør ikke si mere om det, men det
er slike vanskeligheter —. Kunde jeg si mere, saa
vilde du skjønne, at — dette menneske — har bundet
saa tung en bør til nakken min —»
«Jeg skjønner at det er tungt, søn. Men du faar
holde ut og be. — Og naar du nu paa langfredagen
gaar frem for at kysse korset, saa se nøie paa det og
tænk over i dit hjerte, om ikke synderne dine har
veiet noget i den bør, som Vor Herre bar, da Han
hadde akslet synderne til os alle — tror du da at det
som din ven har lagt paa dig er saa meget, saa du
ikke orker bære det, — en kristen mand og Hans
mand?»
Olav bøiet sig saa dypt at han rørte munkens knæ
med panden:
«Nei. Nei, jeg tror ikke det, —» hvisket han
usikkert.
Natten mellem langfredag og paaskelørdag vaagnet
Olav, drivvaat av sved — han hadde drømt. Mens
han laa i nidmørket og strævet for at bli kvit uhyggen
som denne drøm hadde latt efter sig i hans sind, kom
deres barndom saa lyslevende indpaa ham : i drømmen
hadde de været svein og smaamø. Men naar han
tænkte paa, hvordan alt hadde tegnet dengang, og
hvordan det saa ut fremover veien for dem nu, saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free