- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
323

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

323
var enslags ynde over gutten —- fræk kanske, men
freidig, ukuet av armod og forlatthet —.
«Jeg har skiftet mening, Teit,» sa Olav. «Jeg er
paa vei til Miklebø nu. Og mener du endda det kan
duge dig noget at tale med Arnvid Finnssøn — saa
kan du jo gjerne slåa følge med mig.»
«Ja — men sandt at si saa har jeg ikke hesten
min her nu. Men du kan vel skaffe mig en tillaans?»
Han 10, som han hadde sagt en god skjemt.
«Jeg tar over skogen, render paa ski,» sa Olav
kort.
«Naa. Ja da har jeg visst farkost. Jeg har set et
par ute i fjøsskuten —» han strøk ut og kom tilbake
med dem. Skien var sprækt baki og langt indover;
aandren var skindet næsten slitt av. Teit spændte
om sig beltet med sverdet og kastet kappen over sig:
«Ja, saa er jeg rede, naar du vil gaa!»
«Mat maa du vel ha med dig?»
«Nei slikt drass har jeg tænkt at spare mig selv
for — av gode grunde.»
Olav blev forunderlig ilde ved. Skulde han dele
sin mat med en mand som han kanske bakefter —
brøt freden med. Og der var noget mdi ham som
vilde drive ham til at byde sveinen nu alt; Teit hadde
vist hat smaat med mat i det sisste —. Men det fik
da ialfald være til de kom indpaa aasen —.
«Tænk dig nu om likevel, islænding,» sa han, næ
sten truende. «Tror du ikke det kunde være uraadelig
for dig, du slaar følge med mig over skogen?» Han
syntes selv han likesom stelte litt vel for sit eget
samvit med dette — det kunde være som enslags und
sigelse. Det var uvisst hvad som vilde hænde, —
men for alle tilfældes skyld —.
Men Teit bare smilte kjølig, slog paa sit sverd:
«Jeg synes være bedre væbnet end du — jeg tror
jeg vaager det, Olav. Og forresten — en stormand
som du er kaster nu vel ikke falken din efter alle
fluer —i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0329.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free