- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
344

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

344
«Det sier du — som kalder dig Olavs ven !» for hun
op, harmfuldt.
«Det er jeg — og jeg mente at jeg hadde vist det
nogen ganger,» mælte Arnvid. «Og jeg negter ikke
for at jeg har skyld, jeg med, i at alt dette tok saa
vond en vending. Jeg raadet Olav uklokt, kanske —
jeg var altfor ung og uvis — og jeg skulde ikke blit
der i herberget den kvelden, da Einar eglet sig indpaa
os. Men jeg gavner ikke vennen min, og det gjør
ikke du heller, om vi gjemmer hodet vort under vingen
og ikke vil se, at nogen ret har Steinfinnssønnerne nu,
de med ! »
Men Ingunn brast i graat :
«Ikke du heller under Olav bedre end dette ! Ingen
av dere regner hans hæder for at være værd noget,
ingen uten jeg —.»
«Nei,» sa Arnvid «— og nu faar han ligge, som
du ha redt op til ham.»
Ingunns graat stanset braatt — hun løftet hodet og
saa paa manden.
«Jaja, Ingunn — jeg skulde ikke sagt det. Men
jeg er blit seigpint med dette maalet deres saa længe
nu» — sa han træt.
«Men det var sandt det du sa.»
Barnet laa borte i sengen og storskrek ; Ingunn gik
bort og tok det. Arnvid la merke til det som han
ogsaa før hadde set — endda hun tok varsomt paa
den lille og syntes at være glad i ham, var det som
hun aldrig rørte ved barnet sit andet end litt mot
stræbende, og hun var svært træhændt, naar hun selv
maatte stelle med gutten. Eirik var da ogsaa svært
skrikende og urolig og suttret altid, naar han var i
morens hænder; han lot sig bare stagge ved brystet
ørsmaa stunder. Tora sa det kom av at Ingunn var
saa nedslaat og urolig, saa hun fik litet melk til ham ;
Eirik var sulten altid.
Ogsaa nu blev han snart færdig med at suge, og
saa blev han liggende og grine, mens han slet i det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free