- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
354

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

354
verket, som det skulde springe sund, og hun var saa
såar i huden over hele sin krop, som hun var blit
skoldet —.
Solskin flommet ned — ljoren stod aapen, og hun
saa et gløtt av den klare himmel. Røken, som drev
blaa opunder røstet, blev brun mot den lyse luft, naar
den kom ut — den tok fart straks og hvirvlet mellem
græsstraaene paa taket —.
Saa husket hun—-sank sammen, næsten avmægtig.
Lettelsen, følelsen av at være blit frelst, var saa over
vældende —.
Arnvid kom frem med, en gang fra et sted i stuen.
Han tok indunder hendes ryg, holdt en trækop til mun
den hendes. Der var lunken vassvelling i den, slimet
og lækende, med smak av krydderurter og honning.
Ingunn dråk op hver draape og saa paa ham over
bollens rand imens. Han tok den tømte kop og stillet
den paa gulvet, satte sig ned paa fottrinet foran sengen
og sat med hænderne hængende mellem knærne, hodet
bøiet. Det var som en såar skamfuldhet overmandet
dem begge.
Langt om længe spurte Ingunn sagte:
«Jeg skjønner ikke — jeg mindes ikke — at jeg blev
berget?»
«Jeg kom i sisste liten,» sa Arnvid kort.
«Jeg skjønner ikke,» tok hun paa igjen. «Jeg er
saa lemster i alle lemmer —.»
«Det er tredje dagen idag. Du har ligget i ørsken
— det var vel melken som gik til hodet paa dig —
og saa var du blit saa kold i våndet, vi maattc føre
i dig hett øl og vin —. Du har været vaaken nogen
ganger før og, men du mindes vel ikke —.»
Hun syntes hun kjendte usmaken i munden endda
sterkere og bad om vand. Arnvid gik ut efter.
Mens hun dråk, stod han og saa ned paa hende.
Han hadde saa meget paa hjertet, saa han visste ikke
hvad han skulde ta paa først. Saa sa han det bart og
braatt:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0360.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free