- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
26

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26
gode giftermaal og, med arvedatteren paa Hestbæk.
Og da ulykken kom over Olav i Hestviken og ætten
tok til at bli faamændt om ham, sendte han bud til
Astrid — hvis hun vilde la ham faa barnet, Arne,
saa skulde han la gutten leie til arv og ætt efter far
sin. Kaare svarte, at sveinen trængte ikke sine fars
frænders støtte nu mere, og baade han og Astrid
elsket Arne Torgilssøn altfor høit til at de vilde sende
ham ut i Hestviken for at arve Hestviksmændenes
lykke. Saa hentet Olav til sig Aasa, som hadde tjent
der engang, og den sønnen som hun hadde faat med
Torgils, men han levet ikke længe —.
«Men alt dette er nu gamle saker, og fiendskapen
mener jeg at vi nu skulde glemme, og dere unge ta
op frændsømd og møtes i kjærlighet. Jeg tror at
Arne paa Hestbæk og du vilde like hinanden. Du faar
fare med mig ditop engang, Olav, og hilse paa de
frænderne som du har i denne landsenden.»
Olav sa, at det vilde han mere end gjerne. Men
saa spurte han:
«Det du sa om Hestviksmændenes lykke — hvad
mente du med det?»
Presten saa ut som han blev brydd.
«Du vet at din oldefar var ikke kyn-sæl. Det var
den tiden han sat der ute i viken med den gale —
og de andre børnene sine hadde han mistet, alle uten
Borgny som var i kloster, og han hadde ikke skil
gjetne arvinger til at træde efter sig andre end denne
vesle sveinen, Audun, din far — og ham hadde Ingolfs
enke tat med sig, da hun for hjem dit hun var kom
met fra, syd i Elvesyssel. Saa mente vel Kaare og
Astrid at det saa ut som ætten vilde ikke trives efter
ham da —.»
Olav sa tankefuldt:
«Det er nu sandt likevel, sira Benedikt, lykkemænd
var de ikke, eftersom min frænde har fortalt mig om dem. »
«De var djerve mænd og trolyndte, Olav, og det
er mere værd end lykke.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free