- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
33

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33
han hvad det lugtet av : lind. Den fugtige fine aande
som av honning og blomsterfræ og mjød —. Her maatte
være blomstrende lindetrær etsted i nærheten.
Duften blev sterkere, mens de gik opover bakken.
Olav skjønte det ikke ; han hadde ikke set lind i Hest
viken. Men da han kom op i tunet, saa han, i den
bratte bergvæggen bakom fehusene grodde der lind.
Den klorte sig fast i tjeldsprækkerne; flatt indtil sten
væggen klænget den sig og lot sine grener sope ned
over. De hjertedannede mørkegrønne blader laa over
hverandre som spaaner paa et kirketak, dækkende de
voksgyldne blomsterdusker — Olav skimtet dem ind
under. De var litt brunsket og vissnende ; duften var
ogsaa litt kvalm og for gammel, men det surret og sur
ret spædt og fint av bier og humler og sværmer av
fly deroppe.
«Nei Olav, hvad er det som lugter saa søtt?»
spurte Ingunn undrende.
«Det er lind. Du har vel aldrig set lind før —
den gror ikke paa Oplandene.»
«Jovisst. Nu mindes jeg — der staar en lind i
hagen hos prædikebrødrene paa Hamar. Men jeg kan
ikke se trærne — ?»
Olav pekte op i berget:
«Den er ikke lik de trærne som er plantet paa flat
mark, den linden som gror her.»
Han husket den digre ruvende linden som stod i
borggaarden paa Høvdinggaard — de voksbleke, hon
ningduggede blomsterduskene hang mdi kronen som
under en saate av løv. Naar linden blomstret paa Høv
dinggaard, hadde han altid længtet — og det var ikke
til Frettastein eller Heidmark eller nogen av de ste
derne, hvor hans skjæbne var sat i sving, men det
halvglemte barndomshjemmet hadde han kommet i hug
da. Det maatte ha været lugten av lindeblomsterne
som han KJendte igjen — endda han ikke kunde min
des at han hadde visst der var lind i Hestviken —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free