- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
39

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

39
Bjørn. «—«— for han skyldte mig for at jeg hadde skaa
ret av dem.»
Olav nikket. Bjørn sa, idet han bøiet sig ned og
bandt sin sko:
«Hvad vilde du ha gjort i mit sted, Olav Au
dunssøn?»
«Det er ikke godt for mig at vite — » sa Olav.
Han stod og strævet med at faa søljetornen gjennem
skjortelinningen.
«Nei — for ingen vilde finde paa at skylde en
mand i dine kaar for at stjæle en bete usselt hudreip,»
sa Bjørn. «Men du holdt ikke haanden din du heller,
Olav, da det gjaldt din ære.»
Olav stod med kjortelen og skulde fare i den, han
lot armen falde ned:
«Hvad mener du — fa
«Jeg mener — da det spurtes hit til bygden, at
du hadde refset maagen din for han vilde negte dig
den møen som du hadde faat løfte paa og talte drit
ord atpaa, — saa tænkte jeg, dig kunde jeg ha hug
til at vise en vennetjeneste, naar du kom hjem engang.
Ellers hadde jeg ikke stedt mig i tjeneste saa nær de
steder, hvor jeg eiet gaard selv engang — endda det
ikke var store gaarden —».
Olav holdt paa at lægge om sig beltet. Han løste
dolken som hang ved det: det var et godt vaaben
med blad av utenlandsk staalsmid og en sølvplate
med krok til at fæste den ved beltet med. Han rakte
den til Bjørn:
«Vil du ta imot denne til venskapstegn, Bjørn?»
«Nei. Vet du ikke saa meget, Olav, kniver skal
en ikke gi bort til venner — det skjærer sund ven
skapet. Men du skal gjøre mig den vennetjeneste —
du slutter med at gi til kjærringen som flyr her.»
Olav rødmet — han kom til at se svært ung ut
medett. For at dølge sin forlegenhet sa han let, idet
han hoppet over paa berget og tok til at gaa op
over:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free