- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
43

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

43
Ingunn var iseng, da Olav kom hjem, og da han
hadde lagt sig opi til hende, merket han at hun laa
og graat. Han klappet hende og bad hende si, hvad
hun var saa sorgfuld for. Langt om længe fik han
hende til at komme frem med det — hun kjendte sig
saa hjertelig uvel ; det kom visst av at hun hadde
spist nogen skjæl, da hun var nede ved bryggen imor
ges. Olav bad hende ikke gjøre slikt — hun kunde
tale til ham eller Bjørn, hvis hun fik lyst paa slik mat,
saa skulde de nok finde nogen skjæl som var gode.
Saa spurte han om hun ikke syntes hans frændeko
ner var tækkelige og vakre kvinder.
Ingunn svarte jo «og svært lystige var disse Arnes
døtrene» sa hun i en tone som hun mislikte det. «Du
blev rent kaat du med, Olav — aldeles ulik dig. Jeg
skjønner at du liker dem.»
Ja, sa Olav, og hans stemme randt fuld av glæde
ved mindet om denne muntre kvelden. Det var stor
hygge for dem begge, at han hadde disse søte og
høviske unge frændekonerne her, sa han igjen.
Olav hørte at hun laa og pustet tungt. Om litt
hvisket hun:
«Vi var da som søstrene dine, Tora og jeg, i op
veksten — men aldrig mindes jeg at du staaket og
skjemtet saa kaat med os.»
«Aa det hændte da visst,» mente Olav. «Men jeg
gik i en fremmed mands gaard,» sa han sagte. «Hadde
jeg vokset op mellem mine egne frænder, der jeg
hørte hjemme, saa tror jeg at jeg hadde været mindre
stø og stille som gut.»
Litt efter merket han at hun graat igjen. Og nu
tok det slik overhaand med hendes ynk, saa han maatte
op efter vand til hende. Da han fik tændt en stikke,
saa han, at hun var saa rød og hoven i ansigtet, saa
han blev ræd hun hadde ætt noget rent giftig. Han
kastet paa sig nogen plagg, strøk ut og hentet fersk
melk, som han truet i hende, og da blev det endelig
bedre med hende og hun sovnet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free