- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
49

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

49
stjornet. Han hadde slitt haardt i Hestviken, endda
der vistes saa litet igjen for det. Nu gav han sig
rent over under alderdommens plager. De to unge
var snille mot ham. Olav kjendte det som en støtte
— uten at han selv visste hvad han trængte støtte i —
at han sent omsider levet under tak med en mand av
sin fædrene ætt. Og han var glad fordi Ingunn var
saa snil og omtænksom i sit lag med den skrøpelige
olding. Han hadde været litt skuffet, fordi hun ikke
syntes at like hverken Arnesdøttrene eller deres far,
som de nu hadde møtt. Olav selv tykte svært godt
om denne sin fars brødrung. Arne av Hestbæk var
en mand paa en halvhundrede aar, hvithaaret, men
vakker og anselig; slegtslikheten mellem ham og Olav
Audunssøn faldt i øinene. Arne Torgilssøn fagnet
Olav overmaate vakkert og bad ham gjeste sig i julen.
Det hadde Olav svært god lyst til. Men Ingunn lot
ikke fus til at fare.
— Saa han var glad til hun likte visst ialfald
Olav Ingolfssøn, endda der fulgte ikke saa litet bry
med den gamle. Ofte var han urolig om nætterne —
og saa sølte han meget med at koke lækemidler og
salver til sig — og den gamle hunden, som laa hos
ham om natten og skulde drage til sig gigten fra det
vonde benet, var urenslig, bisk og tyvagtig. Men
Ingunn hjalp taalmodig den gamle, talte til ham med
datterlig blidhet og var snil mot hans hund.
Begge de unge tykte det var morro, naar Olav
gamle sat og snakket om kvelderne. Der var ikke
ende paa alt det han visste om mænd og ætter og
gaarder i alle bygderne rundt Folden. Om den store
ufreden, som fulgte efter Sverre Prests komme til Norge,
kunde han fortælle efter sin fars frasagn. Men for
kong Skule hadde Olav Halvprest kjæmpet selv. Olav
Audunssøns oldefar, Olav Olavssøn i Hestviken, hadde
fulgt Sigurd Ribbung til det sisste, og da hadde han
kjæmpet mot Skule. Men da hertugen blev tat til
konge paa Øreting, samlet Olav Ribbung folk til sig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free