- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
53

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53
til at gjøre motstand mot birkebeinerne, fik god støtte
hos enken efter Olav Torgilssøn. Tora hadde elsket
bonden sin usigelig høit. Olav Torgilssøn var en liten
og lyslet mand, men ram av kræfter, og vakker —
noget sedeløs, men de var det, mændene i kong Mag
nus^ tid.
Farmor selv har visst aldrig været ansigtsvakker.
Den tiden jeg mindes hende var hun saa høi og saa
tyk, saa hun maatte gaa sidelængs og tvekroket for at
komme md av døren her i nystuen. Hun var et halvt
hode større end sønnerne sine, og de var store mænd.
Men fager var hun ikke: hun hadde en næse saa stor
og saa kroket, saa jeg vet ikke hvad jeg skal ligne
den med, og øine som maase-egg, og hakerne hang
ned paa bringen og brystet ned paa maven igjen —.
Først sendte hun sønnerne sine til Filippus, bagler
kongen, men snart blev hun meget misnøid med ham,
for hun mente han var uten fremfærd, lat og fredsæl.
Da saa denne Benedikt stod frem ute paa Marker,
bød hun gutterne fare til ham. Flokken hans var ellers
mest sammenløpne lauskarer og herk av alle slag —
og far min sa altid at denne Benedikt duget litet til
høvding. Han var übesindig og kaat og litt taapelig,
og hans mod var ikke til at lite paa — sommetider
var han rædvorren og sommetider var han uvørren.
Men Olav holdt fast ved ham, altid, for han trodde
visst og sikkert at Benedikt var kong Magnus’s søn,
omend ikke helt velartet. Med Bene gik det slik, at
først hadde han bare denne herkeflokken de kaldte
for slittungerne, men saa tok flere og flere gode bønder
op hans sak, siden der ikke var likere høvdingsemne
at finde med det samme. Men nu vilde de styre Bene
og ikke la sig styre av kongsemnet sit. Og en tid
efter, da Sigurd Ribbung stod frem og fik støtte av
stormændene, de gamle baglerhøvdingerne, saa tok
slittungernes høvdinger Bene med og løp over til Sigurd,
og Benedikt fik nøie sig med at være en av Sigurd
Ribbungs sveitehøvdinger. Men Olav Olavssøn kom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free