- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
63

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63
endda sulten suget hende for bringen, saa det gjorde
vondt. — Hun merket at Olav stjal sig til at se paa
hende oftere og oftere, likesom forundret og med en
dulgt ængstelse i blikket. Efterpaa kunde han gaa
tagall længe. Hun var saa hjerteræd, naar hun saa
at han gik slik, grundet og undret sig over hende.
Men hun fik ikke til at si noget.
Saa var det en søndag; de var netop kommet
hjem fra kirken og de var alene i stuen, et øieblik.
Olav sat i bænken; da hun strøk forbi ham, tok han
hende i haandleddet og holdt hende fast:
«Ingunn min — du faar gjøre vel mot Olav
Ingolfssøn og mæle om det for ham. Jeg tror han
lever neppe over vaaren. Du vet han venter slik
paa det!»
Ingunn bøiet hodet ; hun blev ildrød i ansigtet :
«Ja,» hvisket hun lydig.
Da drog manden hende indtil sig og vilde sætte
hende paa sit fang.
«Hvad er det med dig?» spurte han lavmælt. «Du
er saa uglad, Ingunn ? Plager han dig ilde, denne
gjesten din? Eller er du ræd?»
«Ræd!» Ett nu var det som den unge kone flam
met op, blev lik sit gamle braalyndte jeg fra før i ver
den. «Du vet da vel hvad det er —. Aldrig har
du været andet end god mot mig — og nu maa jeg
hver dag tænke paa at jeg er ikke værd det!»
«Ti stille!» Han krystet haanden hendes haardt.
Ingunn saa Olavs ansigt bli likesom lukket. Da han
tok til orde, var hans stemme knuget, endda han stræ
vet for at tale blidt og rolig:
«Tænk ikke paa dette, Ingunn, som det er meget
bedre vi glemmer. Det er saa litet raadelig for os to at
vække op minder som — som — Og det vet du vel,
at jeg elsker dig saa inderlig, saa jeg kunde vel aldrig
nenne andet end være god mot dig.»
«Aa jeg var vel endda mindre værd, hvis jeg kunde
glemme — !»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free