- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
76

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7676
hørte ikke et ord av Gudrids talefiom. Eirik min —
barføtt, fattig klædd som denne her, hos de fattige
fosterforældrene.
Gamle Olav døde en uke før Seljumannamesse,
og Olav Audunssøn gjorde et vakkert gravøl efter
ham. Mellem de husfruerne som kom ut i Hestviken
for at hjælpe Ingunn med stellet var ogsaa Signe
Arnesdatter, som nylig var blit gift til Skikkjustad.
Den yngre søsteren, Una, var med hende, og da
gravølsgjesterne skulde drage hjem, fik Olav overtalt
Arne og presten til at la Una bli igjen i Hestviken,
saa Ingunn kunde bli helt fri for stræv og omsut den
sisste tiden.
Olav ærgret sig litt, for han kunde ikke andet end
merke, Ingunn likte ikke piken. Endda Una var ferm
og hjælpsom, gladlynt og god at se paa — liten og
finlemmet, let og snar som en erle, lyshaaret og lys
øiet. Olav selv var blit glad i sine tremenninger.
Han hadde noget vanskelig for at bli kjendt med
mennesker, tilbakeholden og faamælt som han var,
men det var faa folk som han hadde noget imot. Han
tok dem som de var, med lyter og dyder, var nøid
med at møte dem som kjendinger, men var ikke
uvillig til at slutte venskap med dem som han likte,
bare han fik tid til at tine op.
Olav Ingolfssøn hadde samlet endel godt tømmer
tilgaards, og allerede høsten før hadde Olav Audunssøn
faat gjort endel med at utbedre de værste skader paa
gaardens hus. Fjøset tok han ned denne sommer og
satte det op paa nyt, for det gamle var slik at kjørne
stod som i bløtmyren om høsten, og om vinteren
drev sneen ind, saa dyrene kunde ikke ha frosset stort
værre, om de hadde staat ute.
En lørdagskveld var huslyden samlet ute i tunet.
Det var varmt og vakkert sommerveir og luften søt
av ange fra de første høisaater. Og duften av linde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free