- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
153

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153
En dag spurte Olav Torhild, hvad hun mente om
Audun.
«Han bedres vel, bare vaaren kommer,» sa Tor
hild, men Olav kjendte paa sig, at piken trodde ikke
det hun selv sa.
De hadde løst buskapen i Hestviken og drev den
op paa de gamle mosegrodde volder i Kverndalen om
dagene, da Audun blev meget syk. Han hadde hostet
hele vinteren og hat rier av livsyke flere ganger, men
denne vende var det værre end nogensinde før.
Olav saa at Ingunn var segnefærdig av træthet og
angst, man hun holdt sig underlig rolig og sanset.
Utrættelig vaaket hun selv over barnet nat som dag,
mens alle raad blev prøvet for at hjælpe Audun —
først dem som husets folk kjendte, og siden alt hvad
de husfruerne visste, som Ingunn sendte bud efter.
Endelig den sjette dag syntes gutten at være meget
bedre. Ved kveldsmaal sov han godt og trygt, og
han kjendtes ikke saa kold at ta paa. Torhild la
varme Stener nedunder vuggeklærne til ham, saa tok
hun Eirik med sig og gik ut. Hun hadde vaaket
næsten likesaa meget som moren og hat hele hus
stellet om dagene; nu orket hun ikke mere.
Ingunn var saa træt at hun hverken hørte eller
saa — sisst tok Olav hende med magt, klædte av
hende de ytterste plaggene og tvang hende til at lægge
sig i sengen. Han lovet at han selv skulde sitte oppe
sammen med temen og vække hende, hvis gutten
blev urolig.
Olav hentet tre talglys, satte ett paa kjertestikken
og tændte det. Men han, som ellers hadde saa vondt
for at faa sove, kjendte sig tung og døsig inat. Stirret
han ind i lysflammen, saa tok hans øine til at svi og
rende, og saa han paa ternen som hadde tat sin ten
og spandt, blev han søvnig av at se og høre paa
snellehjulet. Han stelte med ilden fra tid til anden,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free