- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
156

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - X - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 56
hvit og frisk. Det lugtet saa godt og mæt op fra
bryggen idag, og lugten møttes med godlugten av
varme berg og muld og ung gror. Det lille bølgesla
get i tjæren rislet stilt tilbake igjen med smaastenene,
vandbækker silte og randt saa mange steder, og oppe
fra Kverndalen hørtes suset av den lille elven. Older
skogen opi der stod brun av bløme, og nøttekjerrene
i aasen dryppet gule rakler paa. Det bar mot som
mer —.
Han hørte det var Ingunn som kom bak ham.
Side om side stod de og hang over skigaren, stirret
paa det rødgraa berg som solen brandt paa og glim
tet av blaat vand.
Olav kjendte sig medett underlig ufrisk, længsels
knuget. Være ombord paa en skute, tilhavs med ki
mingens rand for øinene til alle kanter. Eller der
hjemme oppe i landet, hvor lugten av mulden og græs
roten og skogen kveilet fra brede bakker og aaser ind
over saa langt som en visste —. Det blev som saa
klemt og forlitet her, denne indfjorden og disse tei
gerne i en stripe langs den ensomme vik. Han sa
sagte :
«Sørg ikke slik over Audun, Ingunn. Bedst var
det at Gud hentet hjem det arme menløse lammet sit
som ikke var født til anden arv end han skulde bære
byrden for alt det som vi har misgjort.»
Ingunn svarte ingenting. Hun snudde sig fra ham
og gik opover mot husene igjen, stilt, med bøiet hode.
Oppe ved husene kom Eirik styrtende imot hende —
Olav saa, at moren hysset paa ham, idet hun tok hans
haand og leiet ham med sig.
XI.
Om sommeren, aaret efter at de hadde mistet Au
dun, var Olav og Ingunn til dugnad paa en gaard
oppe i bygden; de hadde Eirik med sig. Gutten var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free