- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
179

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179
altid — og saa skulde hvert mandsbarn her i byg
derne faa vite dette om hende nu, da hun er utslitt —.»
Det varte litt før Arnvid kunde svare:
«Det spørges,» sa han sagte, «om hun orker det
andet bedre. Gaar det med hende denne gangen
som alle de andre — at hun mister barnet sit nu
ogsaa —»
Der løp en skjælving over Olavs ansigtsdrag.
«Ihvorsom er — mange ganger til orker hun da
ikke at fare den færden.»
%Slikt skal du ikke si,» hvisket Olav.
«—« — Saa er der Eirik,» tok han paa igjen, litt efter.
«Det løftet har jeg git Gud selv, at Eirik skulde faa
kaar som min egen søn.»
«Tænker du selv,» spurte Arnvid, «at det nytter
du byder Gud likt og ulikt — lover Ham alt som
han aldrig har krævet av dig — naar du holder undav
Ham det eneste som du selv skjønner Han vil tigge
av dig?»
«Det eneste — det er alt det, Arnvid — æren.
Livet, kanske. Gud vet jeg er ikke saa ræd for at
miste det ellers — men miste det som en nidding —»
«Likevel, du har intet som ikke du har faat av Ham.
Og selv lot Han sig dele niddingers død, for at sone
alt som vi synder.»
Olav lukket øinene.
«Likevel kan jeg ikke — » sa han næsten uhørlig.
Arnvid tok til orde:
«Du nævnte Eirik. Vet du ikke, Olav — med
retten kan du ikke gjøre slikt — gjøre løfte om at
skyte under en arving — siden du sviker dine frænder
med det.»
Olav rynket brynene vredt:
«Disse Tveitsmændene — aldrig har jeg set dem,
og ikke handlet de mot mig som frænder, da jeg var
ung og trængte haardt til at de skulde komme frem.»
«De kom frem efter at du var draget til Sverige.»
«Og de kunde like gjerne blit sittende der de sat,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free