- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
184

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184
vei til at verge min ret, end jeg tok bruden selv, før
de kunde faa git hende til en anden.»
Arnvid sa besværlig:
«Det var dette du svarte mig, da jeg — talte til
dig om din færd mot min frændekone. Mindes du
endda, Olav, at da — at du sa ikke sandt den
gangen?»
Olav løftet hodet med et rykk, overvældet. Han
biet et øieblik med svaret:
«Nei. — Og jeg tænker,» sa han rolig, «det hadde
de fleste mænd gjort som stod i mine sko.»
«Det hadde de visst.»
«Mener du,» spurte Olav haanlig, «at Guds haand
har knuget mig saa haardt — og hende med — fordi
jeg løi den gangen — for dig?»
«Det kan ikke jeg vite.»
Olav slængte uvillig paa hodet:
«Jeg kan ikke tro, at det var saa svær en synd.
Saa mangen mand har jeg hørt lyve værre — i utrængs
maal, og jeg har ikke set andet end at Gud rørte
ikke en finger for at refse —. Da skjønner jeg ikke
Hans retvishet, som gaar saa haardt i rette med mig!»
Arnvid hvisket:
«Smaalaatne maa dine tanker være om Gud, hvis
du venter at Hans retvishet skal være slik som mænds
er. Ikke to av os Evas utlege børn skapte han ens —
skulde Han da kræve samme aavekst av alle sine
skapninger som Han har delt saa ulike gaver til at
vinne med? — Det tørste jeg kjendte dig i vor ung
dom dømte jeg om dig, at du var den mest sanddru,
retsindig og hugstor; grumhet eller svik var ikke i
dig, men dig hadde Gud git arv efter trolynte og
gjæve ættfædre —.»
Olav reiste sig op og stod, heftig oprørt:
«Tykkes mig, at om det var slik —. Er det saan
som du sier — og sandt at ofte kviet jeg mig ved at
gjøre slik som andre mænd gjør hver dag, usørgende,
for mindre sakers skyld —. Tykkes mig, at dette

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free