- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
194

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194
hans lo av glæde —. Han sanset nok, at nu var
Eirik ved at vaagne —.
Gutten skvat op med et rop — han ogsaa hadde
set de herlige horn mot himmelen —. Olav sendte
pilen efter det flygtende dyr, raaket med et streif
skudd ved bogen, saa hjorten bøkset høit i veiret —
den for videre i lange sæt, og hele flokken md i
krattet.
Eirik fik etpar velmente næveslag paa siderne av
hodet — han tok dem med nogen smaa gisp, men
han skrek ikke; han hadde vett nok til at skjæmmes
over sin daad og skrek ikke; desuten tok vel den
tykke skindkuvl han hadde over hodet av for slagene.
«La nu ikke mor din faa vite dette,» sa Olav, idet
de gik tilbake til husene. «Hun trænger ikke vite at
du kan bære dig som en ulært sugehvalp, saa stor
som du er.»
Utpaa dagen fulgte Olav blodsporet av hjorten
med hund, fældet dyret og veidet det ut oppe i aas
siden øverst i Kverndalen. Og da byttet var bragt
hjem om kvelden, gik Eirik og skrøt — det var ham
som hadde varskudd faren, da den store hjorten var
kommet paa skudhold.
Olav gad ikke si et ord til gutten — han var ræd
han skulde bli altfor harm.
Fjordsælen søkte indover i drifter nu, det tok til
at lakke mot vaar, og bønderne oppe fra bygderne
førte baatene sine ut til iskanten, drog paa sælveide
syd i fjorden. Olav lot Eirik faa bli med, men det
gik ikke videre godt; han blev saa opspilt og vild av
masse-dræpningen og av det liv som raadet demte
mellem veidemændene. Det var rent utænkelig at
gutten hadde saa liten tæft av hvordan det var ret og
sømmelig at té sig nogen steder. Men hjemkommen
igjen hadde han utrolig meget at berette —. Det
faldt ikke let for Olav at høre paa guttens snak uten at
tape taalmodigheten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free