- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
196

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196
Han kom tilbake til sin kone, da han hadde faat
paa sig den røde uldskjorten, høie hoser av sortfarvet
lær og linbrok.
«Jeg skal vel drage i blaakjortelen og da, tykker
du — siden du vil ha mig saa utstaset?» spurte han
smilende.
«Olav — ?» Da han bøiet sig md over hende,
slog hun de tynde armer om hans hals med ett og
drog ham ned til sig, knuget sit ansigt mot hans kind.
Olav kjendte at hun laa og skalv.
«Hvad er det?» hvisket han. Hun bare klamret
sig md til ham, svarte ikke.
«Blir du syk?» Han løsnet hendes armers tak om sin
nakke; det var saa umakelig at staa slik tverbendt.
«Vil du at jeg skal bli hjemme idag? Jeg kan ride
til Rynjul selv og hente Una til dig — med det
samme be Torgrim handle for mig paa Vidanes.»
«Nei, nei.» Hun klemte hans haand haardt i sin.
«Nei — det blir visst ikke anderledes med mig før
over jevnvaar døgn. — Men vær hos mig en liten
stund» — det kom som et sagte klageskrik. «Sit her
en liten stund, har du tid til det!»
«Det kan jeg vel.» Han holdt hendes haand, strøk
opover hendes arm. «Hvad er det med dig, Ingunn — ?
Er du saa ræd — ?» spurte han stilt.
«Nei. Jo. Nei jeg vet ikke om jeg er saa ræd,
men —.» Olav skubbet trinet av veien, satte sig ind
paa sengekanten og klappet hendes uttærede kind,
gang paa gang.
«Jeg drømte,» sa konen sagte. «Like før du
kom md.»
«Var det en vond drøm da?»
Taarerne tok til at sile nedover hendes kinder,
men hun graat uten lyd, blev bare litt mere sløret og
brusten i røsten :
«Det tyktes mig ikke vondt, mens jeg drømte det
— da var det ikke vondt. Jeg saa dig, du gik frem
over en sti i en skog; du saa glad ut, og du var lik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free