- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
218

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218
Saa nu saa han heller ikke meget til Cecilia om
dagene. Men efterhvert var det kommet dit, at hans
kjærlighet til datteren blandedes med en dyp saarhet
— det sved i ham, naar han kom i hug hin blaa og
vætedampende vaarnat, da han vendte hjem og fandt
hende i vuggen. Første gang de la hende i armen
hans hadde han trodd saa visst, hun budet en ven
ding i deres lagnad, Cecilia kom til verden med
deres lykke —.
Han elsket den lille datteren, men hans kjærlighet
sank likesom indover i ham, blev liggende paa bun
den av hans hjerte som et sky, umælende liv. I hen
des første levetid hadde faren ofte stanset foran hendes
vugge, tat i hende med etpar fingrer, kjælende og le
kende — fuld av stilfærdig og undrende fryd, naar
han fik hende til at smile. Og han hadde løftet hende
op, holdt hende indtil sig litt, uøvet og klodset: Cecilia,
Cecilia —-. Nu blev det mest til at han stanset op et
stykke ifra, naar han saa hende bli baaret mellem
husene — han smilte til datteren og vinket; det vyr
det hun aldrig et gran. Selve det at hun var saa
vakker, og han kjendte igjen sin egen slegts lyse let i
den spæde piken, syntes bare at øke farens vemod.
Eirik gjorde likesom saa litet av sig nu. Niaarin
gen holdt sig rent uvilkaarlig undav de voksne, som
han merket altid var tunge i hugen. Der var nok av
liv og gjøremaal for gutten paa den store gaard, saa
md i setstuen kom han bare for at faa mat og for at
sove.
Til kjøpestevnet omkring Korsmesse om vaar
maatte Olav md til kaupangen. Der fik han bud om
at komme op i predikebrødrenes kloster.
Prioren skulde melde ham at hans ven, Arnvid
Finnssøn, var død i vinter. Midt paa sommeren ifjor
hadde han tat imot profes dragten hos brødrene paa
Hamar. Men allerede i den anden fasteuke døde han
braatt, — ingen kunde si av hvad. Da brødrene gik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free