- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
237

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

237
Torhild snudde sig til ham og rakte ham haanden:
«Da sier jeg dig tak, Olav. Jeg skjønner at du
vil gjerne sørge godt for mig.»
Olav krystet hendes fingrer:
«Dig har jeg faret værst med av alle mennesker,»
hvisket han. «Du hadde hat ret til at vente anden løn
av mig — ».
Torhild saa ham ind i øinene :
«Skylden er vel min like fuldt som din, husbond.»
Han rystet paa hodet. Saa sa han sagte:
«Blir det ikke for tungt for dig nu — at staa for
det store stellet her i gaarden?»
«Aa nei.» Hun smilte svakt. «Likevel vilde det
kanske være bedst, at jeg ikke blir gaaende her i
Hestviken længer — ?»
Olav nikket stivt. «Men husene der i Auken er
usle — takbrutte og sunkne. Jeg skal la dem rette
op og lægge nye tak — men du kan ikke flytte
dit før isommer.»
«Jeg faar være i Rundmyr da, saa længe,» mente
Torhild.
«Ja jeg vet ikke anden raad,» sa Olav.
Uken efter drog Olav hjemmefra for nogen dager,
og da han kom tilbake, hadde Torhild flyttet hjem til
kojen i Rundmyr. Og det gik op for Olav, at han
savnet hende — usigelig.
Det var ikke det at hans kjærlighet til Ingunn var
blit mindre eller anderledes. Dette var noget som var
grodd op aldeles bortenfor den. Som i enslags hilder
syn hadde han set ind i et liv — som var vidt for
skjellig fra hans eget — hvordan det kunde være for
en mand at gaa jevnsides med en sund og forstandig
hustru i ett og alt, en som tok sin del av deres fælles
byrder og bar den med like megen skjønsomhet og
med like gode kræfter som han tok sin — eller vel
saa det. Og se børn, sønner og døttre, træde
efter sig i rad og række, uten at moren blev knækket
16 - S, U, IT.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free