Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
256
hadde Gud inat tat bort fra de veier der folk færdes,
stillet ham for sit aasyn alene paa et øde sted — for
nu vilde Han at denne Hans skapning skulde skjønne
tilslut —. Og alle lydene utenfra den synlige verden
hørte han som han hørte fjordens mæle nedunder ber
gene hjemme i Hestviken, sanset dem uhørende —.
Stemmer naadde ham som de talte utenfor en lukket
hall, hvor han var alene med Røsten som besvor og
klaget, fuld av kjærlighet og sorg: O vos omnes, qui
transitis per viam, atténdite, et vidéte, si est dolor
sicut dolor meus — !
— Men nu var døren slaat op til det lukkede rum,
Røsten taug — og han sat i hus hos vildfremmede
folk paa et fremmed sted, langt paa natten, han skulde
finde vei gjennem bygder hvor han var aldeles ukjendt,
paa færd hjem. Og der ventet døden og det valg
som han hadde gjort sværere for sig selv, det ogsaa
saa han nu, for hver dag og hvert aar han hadde
skutt ut at vælge. Men nu maa 1 1 e han — det
visste han, her han sat og kjendte sig frossen og urven,
vækket op av sin underlige synske tilstand : efter dette
syn eller hvad det nu monne være, kunde han ikke
gaa videre halv blundende, i haab om at engang skulde
Gud vælge for ham — tvinge ham.
— Saa mange ganger hadde han latt sig drive ut
av vei, ind paa vildstier som han ikke hadde villet
fare frem efter. Forlængst hadde han sandet biskop
Torfinns ord : den mand, som er ment paa at gjøre
som han selv vil, lever nok den dag da han staar og
ser han har gjort det som han aldrig hadde villet.
Men han skjønte, at denne slags vilje, det var som
kasteskud en lar fly fra sin haand paa von. — Men
han hadde sin inderste egen vilje som et sverd. Da
han blev kaldt til kristendom, hadde han faat denne
fri vilje, som høvdingen gir sin mand et sverd,
naar han gjør ham til ridder. Om han hadde skutt
bort alle sine andre vaaben, brutt dem og skjæmt dem
retten til at vælge, enten han vilde følge Gud eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>