- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
262

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262
kjælte han litt for det fremmede dyr, tok med haan
den om dets mule. Rim og frossent skum sat i haa
rene. — Det var fuld morgen nu.
Kommet op paa høiden av aasen stod han litt og
lyttet — en uvant stilhet trængte md i ham gjennem
alle sanser: fjorden hadde tagnet i den sisste frost.
Saa langt som han kunde øine op og ned laa isen,
rugglet graahvit. Søndenvinden først i uken hadde
brutt op det første isdække og drevet flakene indover;
den sisste nats kulde hadde bundet alt til ett teppe.
En tynd frostrøk eimet over verden og rimet alt til
med lodden graahet — og luften blev rødfarvet
svakt av solen som var nær sin opgang inde i taaken.
Munken kom ut i døren og møtte, da folket hørte
hesten i tunet: «Gud være lovet da, at du kom tids
nok — !»
— Saa stod han foran hendes seng. — Hun laa
hen, med de smale gule hænder korset over det ind
faldne bryst — saa ut som et lik, bare at øiestenerne
leet sig litt endda under de hindetynde laag. Med
et sting av skjærende smerte sanset manden, at snart
skulde hun ikke ligge her mere. I mere end "tre aar
hadde han gaat ut og ind, mens hun laa strakt hen
der i sengen, martret, uten at orke røre andet end
hodet og hænderne —. Herre Jesus Kristus, hadde
det været saa meget værd for ham, bare at hun
var til — !
— Munken snakket og snakket — om hvor vel
det var, at hun nu endelig skulde bli forløst av sine
lidelser, saan som hun hadde ligget i det sisste, ryg
gen i raat, blodig kjøtt! Taalmodig og from —ja
han, broder Stevne, hadde bedt, da han skred til at
yde hende den sisste sjælehjælp : Gud la os alle være
saa vel budd til at møte døden, naar vor time kom
mer, som Ingunn husfrue —. Straks efter var hun
sunket hen — slik som hun laa nu hadde hun ligget
i tyve timer, og hun kom vel ikke til sig mere; det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free