- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
5

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5

disse mændene kunde ha til ham, skjønte ikke Olav.
Men han gik da med dem op til husene.

Da Rikardsønnerne hadde faat sig mat og de sat
over øllet, tok Torodd, den ældste, til at orde frempaa:
han hadde hørt ymte om at Olav vilde løse op
han-delsfelaget med Claus Wiephart? Olav svarte, han
visste ikke noget om det. Torodd sa, han hadde da
hørt i kaupangen, iaar skulde Olav Audunssøn ha holdt
tilbake varerne sine, ikke latt Claus Wiephart sælge
for sig?

Det var ikke slik heller, svarte Olav. Men han
hadde holdt gravøl efter sin hustru her i vinter, saa
der var gaat til meget i huset, og med det at konen
døde, var han ogsaa blit heftet i sit arbeide paa mange
maater —. Olav trodde, nu skjønte han, hvor de vilde
hen. Kanske det kunde være noget at tænke paa
ogsaa, finde sig en anden ombudsmand —.

Da sa den anden broren, Galfrid:

«Det er slik, Olav, at bror min og jeg har erinde
til England isommer. Og vi vet at du er en dygtig
skibsstyrer, og du er kjendt i det landet fra din
ungdom av — vi har aldrig været der, endda vi har vore
fædrene frænder derute. Nu er det sagt os forvisst,
at du vil fare utenlands isommer —»

Under dette var Eirik kommet ind av døren. I
haanden bar han en krans av blaaveis. Olav visste
der var blaat av disse blomsterne nu borte i
nøtteskogen paa den anden side viken. Slike barnestreker
som blomstersanking drev den lange gutten bort sin
tid med midt paa blanke, travle vaardagen —.

Eirik stanset nede ved døren, lyttende spændt,
mens han bare ventet paa at faren skulde sende ham
ut av stuen.

«Hvem har sagt det, Galfrid?» spurte Olav.

Det hadde broder Stefan — denne barfotmunken
som hadde været saa meget her i bygden i vinter.
Rikardsønnerne hadde sin gang i fransiskanerklosteret,
for en bror av dem var munk der. Og der hadde de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free