- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
17

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17

flygende fort grep han til og berettet noget som hadde
hændt om dagen, helst om hvor meget arbeide han
hadde utrettet eller om noget merkelig som hadde
baaret til — naar han skulde tale om det for faren,
blev alt meget større end han hadde skjønt fra først
av. Oftest gik det da slik, at længe før Eirik hadde
uttalt merket han, faren hørte ikke efter længer —
han var glidd bort i sine egne tanker igjen. Men
værst var det, naar faren tilslut drog ørlitet gran paa
smilebaandet, sa stilt og kjølig: «Storhændinger sker
støtt, der du færdes.» Eller «Ja du er dreng du,
Eirik — en trænger bare spørre dig selv, saa faar en
vite det.»

Endda Eirik strævet, naar han talte til sin far, for
at huske alt slik som det var hændt og ikke si noget
anderledes. Men naar han kom paa glid, faldt det
saa vanskelig for ham — før han selv visste av det,
hadde han kommet til at berette en sak slik som det
kunde ha været, eller slik som han tykte det burde
ha været. Det var ogsaa det at husfolket egget ham
op til at fortælle ett og alt slik som det var mest
morro ved at høre paa. De visste like vel som Eirik,
at han prydet sine sandsagn litt med kanter og
bremmer, men de var enige med ham i at slik skulde det
være, og ingen lot sig merke med at de visste, Eirik
sa gjerne litt mere end sandingen —.

Det var bare faren som var saa tver og tungnem
og altid krævet at faa vite alting saa nakent og saa
nøie.

Men en dag skulde nu hans far bli nødt til at si
det i alvor — at Eirik var dreng som duget. Det
hadde han fast for sig.

Ellers gjorde Eirik nu god nytte for sig, efter sin
alder, baade oppe paa gaarden og i en baat. Han
var ikke meget armsterk, spædbygget og mjaa, men
han var seig og ihærdig, bare han ikke tullet sig bort
og glemte at gjøre det som han var sat til. Men hus-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free