- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
25

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

kommer utover —. Ave Maria, gratia plena,
Domi-nus tecum —.

— Der var den ! Paa den anden side av baaten,
litt utpaa. Det var da næsten et jertegn at den ikke
var drevet ind mellem stenene paa stranden, da hadde
han aldrig fundet den igjen. Gutten aandet ut, langt
og lyksalig, da han holdt træhesten i sin vaate haand.
Gaa op og gjemme den i hulen turde han ikke, nu
det var saa sent. Han stappet den indenfor koftens
folder.

Saa grep han aarene, rodde raskt over mot den
anden bredd.

Der var ødt paa bryggen da han kom i land.
Oppe i skogen sang maaltrosten — Eirik maatte staa
litt og lye paa. Saa tok han paa sprang, stien
opover til husene — han var saa ut av sig glad. Og
indimellem maatte han staa litt, ret som det var, og
høre paa fuglesangen.

Det var stilt oppe paa gaarden. Da gutten tok i
stuedøren, slog det ned i ham — nu skulde han ligge
alene i dette huset i hele sommer. Han hadde ligget
alene her nogen nætter av og til, naar faren var
hjemmefra, og aldrig været ræd — men nu fælet
han litt.

Ljoren var ikke stængt. Der stod mat til ham
paa den øde, rensopte aare. Men her saa ugodslig
ut inde i det bleke dæmrelys som fløt ned. Eirik
skyndte sig at stænge døren ind til kievens svarte
gap. Ytterdøren og vilde han stænge, før han gav sig
ilag med maten. Men kommet ut i fremdøren maatte
han staa litt og lytte — slik som fuglene sang
inat!

Ute paa volden rørte sig en mørk skygge. Eirik
plystret sagte — hunden kom pilende, men stanset
litt ifra, basket litt med roven og turde ikke gaa
nærmere. Eirik lokket og lokket — ja kom du, Kong
Ring — hvad har du gjort nu da! Rakken var det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free