- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
49

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

49

III.

Olav hadde sittet og halvsovet i kroken sin borte
i kirken en kveld. Da han hørte skrapingen av
føt-terne oppe i koret, reiste han sig og gik frem i
midtskibet.

Bent imot ham borte paa kvindesiden var der en
støtte oppe paa en av pillerne, Maria med Barnet i
favn og maaneskjæren under føtterne. Ikveld brandt
et tykt vokslys foran billedet. Like under knælte en
ung kone. I det samme Olav saa paa hende, snudde
hun ansigtet denne veien —.

— Et nu var det som han mistet pusten og han
visste ikke av sig selv eller av noget, men det var
Ingunn, hun knælte der, ikke fem skridt fra ham —.

Saa sanset han tid og sted og at hun var jo død,
og han visste ikke hvad han skulde tro — det
kjendtes som hjertet i ham stod stille og skalv, han visste
ikke om det var skræk eller fryd som tok magten fra
ham, om han saa en død —.

Det smale ansigt med den låve næsen og lang,
vek hake — øienhaarenes skygge ned paa de skjære
kinder. Over tindinggropen bugnet en bølge av
gulbrunt haar og mørknet; et gjennemsigtig slør faldt fra
issen i side folder ned over de svake, skraa skuldrer.

Endda mens han drak ind det første syn av
hendes ynde, skjønte Olav, at kanske var det ikke
hende —. Men at to mennesker kunde være
hinanden saa like! Saa fin og slank fra midjen ned til
knærne, de lange tyndfingrede hænderne — hun holdt
en bok foran sig, og hendes læber rørte sig sagte —
nu snudde hun bladet. Hun knælte paa en rød
silkepute.

Det krøp kjølende indover ham, at det var nok
ikke hende likevel. Som naar en vaagner op av en
sterk søvn, litt efter litt kjender sig igjen i rummet
hvor en er, og sanser det andet var en drøm — saa
sanset han nu det ene efter det andet:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free