- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
67

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

67

i med ham, bonden fra Kyrene. Det var vel et gilde
av bærere da. En djakn gjorde tegn til Olav —- trodde
han hørte til følget. Olav rystet paa hodet og knælte
ned hvor han hadde staat, nede ved døren.

Og i hostiens fattige klædning steg Vor Drottin
ned og gav sig til sine fattige venner — han var den
eneste herinde som ikke turde gaa frem tilbords. I
aarevis hadde han visst det, at naar han maatte, til
paaske — saa gik han som Judas hadde gaat til
nat-verdsbordet. Da han var barn, hadde han aldrig
kunnet skjønne, at Judas vaaget — han maatte jo vite at
Gud visste, hvad han hadde gjort. Nu var han selv
stedt som Judas fra Kerioth: han færdedes mellem sine
jevnkristne, de vyrdet ham som en god kristen, som
apostlene hadde vyrdet sin fælle Judas endda, da de
satte sig indtil bordet hin kveld. Og selv hadde han
bare tænkt paa at midt i flokken var han to-ene med
Ham som visste om hans svik.

Slik var han blit. Endda hans sind hadde ligget
engang som en ung aker, broddhylt av det gode korn
som var blit saadd i den: arven fra hans ættfædre
trolynte mænd, urædde mænd som ikke saa sig
tilbake efter sin tapte lykke, saa længe de bare kunde
berge sin ære blank. Men slik hadde han stelt for
sig selv, saa nu var hans liv som de fortapte akrerne
han hadde fundet, da han kom hjem i Hestviken,
gjengrodd med vildt ris —.

Olav saa op. Midt imot paa væggen var der
malt en lignelse av Vor Herre som sat over
bryllups-bordet i Kana. Og nær ved Ham stod Maria; hun
slog ut med haanden til skjænkesveinerne, mens hendes
øine saa ret ind i mandens, som knælte ved døren:

«Hvad Han mæler til eder, gjør det!»

Olav visste ikke om han hadde hørt ordene
utenfra eller indi sig.

Saa ryd, Herre, som bonden rydder med ild og
med eggjern — ta igjen din odel, saa den kan bære
aavekst for dig!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free