- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
103

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103

«Han ser slik ut,» sa hun, som hun aarsaket sig,
«med det her er saa ormfængt her oppe — jeg tør
ikke la ham gaa barføtt —»

Sammen gik de opover mot husene.

Indkommet i stuen bad Torhild ham sitte ned:
«— du tør være tørst?» Hun hentet en bolle øl, som
frohatten stod over, og drak ham til. «Jeg brygget nu
til Mikalsdagen».

Olav sat og kjendte igjen den svake og fine duft
av visne blomsterkranser, som Torhild altid hadde
brukt at hænge op inde i husene om sommeren for
at drive bort utøi. Imens hadde Torhild traadt om
bak fotenden av sengen: hun drog en grønfarget kjortel
utenpaa arbeidsdragten og la om sig det beltet med
kobbermalerne, som hun brukte paa de smaa
helligdagene. Saa satte hun sig ned med gutten og klædte
ham. Indimellem spurte hun efter folkene i Hestviken,
hvordan Eirik og Cecilia levet, og om aarveien.

Olav svarte han hadde været ute av landet
isommer.

«Ja det har jeg spurt. Du har været paa
lang-færd og. Det var ogsaa at vente — du vilde se dig
litt om i verden, nu du er fri mand.»

Torhild bar frem mat til gjesten, og mens han
aat, stod hun litt ifra med gutten paa armen. En
gang kunde Olav ikke holde sig, og han sa, mens
han saa ned:

«Han er stor for sin alder, gutten, — to vintrer
gammel?»

«Folk sier han er stor.» Moren bøiet hodet litt
og strøk sit kind mot barnets. Men nu tok gutten
til at stræve og kave, han vilde ned, og hun satte
ham fra sig. Han gik bort til den fremmede manden,
stod litt og saa paa ham. Men saa kom han i hug et
eller andet nyttigere, han stabbet bort i en krok, satte
sig ned der og lekte med noget.

Olav bad Torhild sætte sig ned: «Det er til dig
jeg har erinde.» Piken tok matfatet, satte det bort.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free