- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
113

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ii3

Eirik stod op; han blødde i munden, og han
snudde sig mot den lange, skrek ut i vildeste raseri:

«Er du drit du og ikke folk —! Jeg—jeg hjalp
dig —» han graat av sinne.

Olav la merke til at den lange lyse gutten saa
inderlig maapet ut nu, og han blunket og snudde sig
væk fra Eiriks far. Ellers saa fik nu alle drengene
hast med at komme op fra gropen. Olav gik
langsomt efter; da han kom frem i tunet saa han hele
gutteflokken paa vei østover oppe ved laaven. De
hadde ikke budt hverken godkveld eller tak for sig.

Eirik stod like bak faren. Han hikstet endda, mens
han klemte en sneball, saa mot det hovne øiet og saa
mot læben som blødde.

«Hvem var han, den lyse sveinen?» spurte Olav.

«Jørund Rypa,» Eirik snufset og svelget; han
stirret efter flokken som blev borte i mørket nedover
jorderne mot Kverndalen.

«Jørund? Har de det navnet noget sted her i
bygden ?»

Eirik svarte at Jørund var fra en stor gaard langt
østpaa, ved Eyjavatn, men han hadde en morsøster
gift paa Tjernaas og frænder paa Randaberg; der var
han ofte.

Olav rystet likesæl paa hodet. Han kjendte litet
disse folkene og hadde aldrig talt med dem.

Mændene sat inde efter kveldsverden; de hadde
tat ind noget seletøi og smaaredskap som de skulde
se efter før vaaronnen. En gang Olav vaagnet op av
sine egne tanker merket han at huskarlene sat og flirte,
men Eirik snakket heftig:

«naar de kom sættende nedpaa mig alle paa en
gang saa. — Tænker dere ikke, jeg kunde tat og lagt
dem i bakken, hver eneste en, om vi hadde møttes
paa flat mark —»

«Aajo. Det hadde du visst —»

«— Og jeg holdt dem da fra mig en lang stund —»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free