- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
116

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ii6

tanken. Selv saa han alle guttens feil og lyter —
men det kunde ikke gaa slik som det gik nu — at
deres undermænd viste aapenlyst, de ogsaa saa dem.
Den unge var nu saa gammel, saa det eneste
sømmelige var, han færdedes omkring blandt folk i følge med
faren. Men da maatte Olav sørge for at Eirik blev
vyrdet efter deres stilling.

Men Eirik selv eiet ikke vett paa at føre sig. Her
gik han mellem tjenestefolket: den ene dagen var han
fortrolig med dem, barnagtig og taapelig; næste dagen
var han kry og stor paa det — men det gjønet folket
bare med op i guttens aapne øine.

Værst var det likevel at han laa der oppe i
Rundmyr baade tidlig og sent. Der var blit det værste
bøie, siden Liv og Arnketil kom dit. Egil og Viigard,
den yngre broren, hadde sit tilhold der nu og, og de
drog ind ’sine seller. Olav fik høre, at Eirik hadde
like til været med og slaat terninger med folk som
kom ind fra veiene, alslags rækster av karler med
konerne sine. Da tok han gutten for sig og refset
ham med de haardeste ord. Saa hændte det til Olavs
usigelige forundring, at Eirik blev fræk og mælte imot.
Olav bare tok et tak over guttens nakke, klemte ham
ned litt og slængte ham avveien — men han likte det
ikke bedre da han kjendte, hvor vek og likesom
leddeløs sveinen sank sammen under hans haand. Og
uttrykket i Eiriks øine — paa en gang olmt og kuet,
vakte Olavs voldsomme uvilje, endda han syntes synd
paa vesalingen og.

Der var en sak til som plaget Olav inat. Han
hadde nok skjønt, hvad Una vilde ham, da hun kom
idag nede ved baatene og bad sig skyss med ham fra
tinget. Og det hadde slaatt til — da de kom i land
hadde hun laget det saa hun fik ham paa tomands
haand nede ved naustene. Saa sa hun det med rene
ord — nu var der andre som fridde til Disa
Erlands-datter. Men baade hun og Torgrim undte Olav bedst
at faa bruden —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free