- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
122

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

Eirik var kommet ind i stuen, og Una stod og
talte op sine kjørrel; da brast det ut av gutten:

«Una — det som Torgrim sa—. Er det sandt?»

«Hvad er sandt?» tok hun opatt, nede mellem
trækopperne sine.

«Herjanssøn — det er frillesøn det, er det ikke,
Una?» hvisket Eirik jammerfuldt.

«Jo — hvi saa?» Hun saa op og fik se at gutten
stod der, blek som bast, det smale unge aasyn opløst
av fortvilelse. «Sankta Maria — hvad feiler dig,
Eirik!»

«Er jeg det — svar sandt, Una min!»

Una Arnesdatter stod haandfalden.

«Ja jeg har skjønt det for længe siden,» hvisket
Eirik.

«Hvad har du skjønt! Blyges du ikke — si slikt
om far din — og mor din som ligger under mulden.
— Hjelpe os, hvad har du nu fundet paa igjen!»

«Du hørte vel, han sa det, Torgrim — far selv
kaldte mig horunge engang — »

«Du kan nu vel vite», sa Una mildere «ingen av
de to vilde kaldt dig med slike utnavner, hvis det var
saa at du var det. Du har da vel saa meget vett
at du skjønner, det var ikke andet end vred mands
ord.»

«Var mor gift med far da?» spurte Eirik.

«Det trænger du vel ikke spørre om. Olav holdt
den armingen baade hæderlig og vel, saa længe hun
levet. Du har vel aldrig set andet.»

«Han tok fra hende nøklerne og gav dem til sin
horkone,» mumlet Eirik. «Det skedde aar og dag før
mor mistet helsen.»

«Snak ikke om dette, gut». Una blev rød av
harme. «Du skjønner ikke det. — Ikke vil jeg mæle
ilde om mor din, vesalkonen hun var — hun raadet
visst ikke for at frænderne hendes for frem med svik
mot Olav, halve mindre for at hun var som hun var,
sykelig og svaksindet. Men ingen kan vente at en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free